Er du interessert i svensk historie fra 1900-tallet? Kanskje har du lest og likt Vilhelm Mobergs Utvandrerne-serie, da vil du sannsynligvis også sette pris på Lena Anderssons roman Sveas sønn om det svenske folkhemmet*.
*Folkhemmet er et svensk begrep som ikke har noe tilsvarende ord i Norge. Begrepet refererer til en ideologi og politisk modell som ble utviklet i Sverige på midten av det 20. århundre, der målet var å skape et samfunn preget av velferd, likestilling og inkludering. I Norge skulle vi kanskje kunne si "velferdsstaten" eller "velferdssamfunnet" for å referere til lignende ideer og politiske mål.
Sveas sønn handler om Sverige, folkhemmet og menneskene som befolket det. Om endringer i samfunnet, både de som forener oss og de som skiller oss mennesker fra hverandre. Den utforsker hvordan ideer om likhet og "alle skal med" bidro til å skape en av de mest likestilte nasjonene i verden. Samtidig følger boka hovedpersonen Ragnar, som omfavner rasjonaliteten og hylles av staten gjennom tiårene, men til slutt tvinges til å møte tiden etter folkhemmet. Dette møtet blir både smertefullt og fremmed.
Boken tar også for seg Ragnars mor, Svea, som Ragnar betrakter som en arv fra en tid som aldri må komme tilbake, og Ragnars datter Elsa, som forsøker å leve opp til de høye idealene som Ragnar har satt. Språket i boken er lett å fordøye, og drivet gjør det vanskelig å legge den fra seg.
Jeg anbefaler boka fordi det er en velskrevet fortelling som ømt, melankolsk og av og til med satiriske elementer skildrer menneskers holdninger til livet, samfunnet de lever i, og sin egen person. Det er en veldig sterk generasjonsskildring. Jeg vil også anbefale å lese oppfølgeren, Datteren, som forteller Elsas historie om folkhemmets oppløsning.