Migrations er en bok for deg som liker gripende og hjerteskjærende romaner som også har noe å si om oss og verden vi lever i.
Denne boka satte meg helt ut. Den er en kraftfull kjærlighetserklæring til havet, fuglene og naturen som er i ferd med å forsvinne. Det handler også om en kvinnes kamp for å tilgi seg selv og forsones med det som har vært. Franny Stone har én oppgave, ett mål. Hun ønsker å følge de siste gjenværende silketernene på trekkruten deres fra Grønland til Antarktis. Hun klarer å overtale en kaptein på en fiskebåt til å ta henne med på båten og begynner å spore fuglene. Hun blir kjølig mottatt av mannskapet, men sakte finner hun sin plass blant dem. Samtidig som historien om båtturen utvikler seg, får vi glimtvise tilbakeblikk på Frannys liv, hennes vanskelige barndom og hvordan hun møtte sin elskede ektemann som lærte henne alt om fuglene. Og framfor alt - kjærligheten til dem. Litt etter litt får vi vite mer om hva som brakte Franny dit hun er nå, på åpent hav, på en ødelagt fiskebåt, med knuste drømmer og minimale sjanser for å overleve.
Språket i boken er vakkert, ikke komplisert i det hele tatt, men jeg stoppet ofte opp ved en ekstra vakker, berørende formulering.
Jeg anbefaler Den siste migrasjonen fordi det er en så hjerteskjærende historie, (jeg felte mange tårer før jeg kom til siste side). Men boka har også et sterkt budskap - det er aldri for sent, og vi skal aldri gi opp.