Lihkku beivviin! 11 boktips med samisk tema

"Sameproblemet" er en kraftfull roman om arv, identitet og kampen for å forstå hvem man er. Den er ikke bare en personlig beretning, men også et skarpt oppgjør med den norske stat, kirke og skoles behandling av samer. Romanen vant Brageprisen 2024.

Når Marie Engmo blir mor for første gang, bor hun langt fra røttene sine i Frankrike. Samtidig som hun prøver å finne sin plass i morsrollen, dør hennes áhkku – mormor – hjemme i Finnmark. Mens resten av familien kjenner på tapet, føler Marie ingenting. På vei til begravelsen bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie. Med den avdekker hun fortellingen om kvinnene i familien – oldemor, mormor, mor og seg selv. Gjennom livene deres flettes undertrykkelse, språk og samisk kultur sammen med hennes egen søken etter tilhørighet.

Gå til {0}s produktside

Sameproblemet

Kathrine Nedrejord

"Folk som sår i snø" av Tina Harnesk er en rørende og humoristisk roman om kjærlighet, savn og identitet. Romanen ble kåret til Årets bok i Sverige 2023.

85 år gamle Máriddja nekter å la noen fortelle henne at hun skal dø – ikke engang ektemannen Biera. I stedet betror hun seg til Siri på mobilen. Samtidig flytter det unge paret Kaj og Mimmi til Norrbotten, men mens Mimmi drømmer om barn, føler Kaj seg rotløs etter morens død og begynner å nøste i sin samiske arv. Når Máriddja bestemmer seg for å finne gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn, vikles livene deres uventet sammen.

"Straff" er den andre, frittstående romanen i Ann-Helén Laestadius’ Sápmi-trilogi – en gripende fortelling om identitet, kulturtilhørighet og familiens uerstattelige betydning. I "Straff" skildrer Laestadius livet til fem reindriftsbarn i 1950-tallets Sverige. Som syvåringer blir de revet bort fra familiene sine og sendt til internatskole, hvor tryggheten erstattes av en brutal hverdag. Samisk språk er forbudt, joik anses som synd, og straff er en del av disiplinen. Barna lærer raskt at det er farlig å snakke om overgrepene de utsettes for – ingen hører på en same. Hver av de fem barna finner sin egen måte å overleve på, men spørsmålet er om det noen gang er mulig å glemme.

Bestill tredje del i Sápmitrilogien "Skam" her »

Bok 1 "Stjålet" er utgitt på norsk og nordsamisk .

I romanen "Planterhaug" følger Sigbjørn Skåden førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo, som vender tilbake til hjembygda si – den fornorskede samebygda Planterhaug – for å etterforske et mystisk dødsfall. Han er fast bestemt på å avdekke sannheten om bygda og den usynlige makten som holder innbyggerne i sitt grep. Men han møter en mur av taushet. Hvordan finner man sannheten i et sted hvor den for lengst er blitt fortrengt og fortiet?

Romanen utgis i to versjoner: den norske utgaven "Planterhaug" og den nordsamiske utgaven "Láŋtdievvá ".

Ingeborg Arvolas hovedperson, den vakre og eventyrlystne Brita Caisa Seipajærvi, drømmer om et nytt liv ved havet i Vest-Norge på slutten av 1800-tallet. Der håper hun å finne en ugift fisker og skape en ny, respektabel tilværelse.

I trilogien Ruijan rannalla/Sanger fra Ishavet, vever Ingeborg Arvola sammen historie, natur og mytologi. Det er en fortelling som er både rå og poetisk. Med levende detaljer og sterk tilstedeværelse lar Arvola leseren kjenne kulden fra snøen og lukten av blod. "Vestersand" er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. "Kniven i ilden ", første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen. Del 3 heter "Ulvespor ".

I 1919 inngår Norge og Sverige en avtale som begrenser hvor mye rein som kan krysse grensen – den norske staten ønsker utmarka for seg selv. Dette markerer starten på en omfattende tvangsflytting av samiske familier med reinsdyrflokker. Myndighetene omtaler det som en "dislokasjon", mens samene kaller det bággojohtin – tvangsflytting.

Bestill boken på nordsamisk her »

Elin Anna Labba har selv røtter i en samisk familie som ble flyttet på 1920-tallet. I "Herrene sendte oss hit" forteller hun historien sett fra de tvangsflyttedes perspektiv. Basert på nærmere hundre intervjuer med svenske samer som ble tvunget til å forlate hjemmene sine. Labba skildrer både sorgen over tapet av det norske havslandet og den dype kjærligheten og respekten for naturen. Elin Anna Labba ble tildelt den svenske Augustprisen 2020 for boken..

"Dra ikke til havet" av Elina Anna Labba bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet. Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen. Bare taket på gammene stikker opp. Hva gjør de nå?

Bestill boken på nordsamisk her »

"Da vi var samer" er en gripende slektskrønike om identitet og fornektelse. Da Mats Jonssons farfar dør, oppdager familien en skjult historie – de stammer fra en slekt av skogsamer i Malå-traktene. Men hvorfor har dette vært hemmeligholdt? Jakten på svar avdekker hvordan den svenske staten forsøkte å utslette skogsamenes kultur for å gi plass til nybyggere og skogsdrift. I denne selvbiografiske tegneserieromanen vever Jonsson sammen personlig historie med samenes skjebne i Sverige – en fortelling om tap, tilhørighet og en kultur som aldri var ment å glemmes.

"Sommerfuglhjerte" er en ungdomsroman om identitet, sorg og kjærlighet. Vilda blir ikke trodd når hun sier at hun er same. Hun bestemmer seg for å bevise det – lære samisk av morfar og begynne å bruke kofte. Men når morfar dør, må hun finne sin samiske identitet på egen hånd. I begravelsen møter hun Samuel, som har alt hun lengter etter: kofta, reinsdyrene og språket.

Moa Backe Åstot, reindriftssame bosatt i Jokkmokk, debuterte med ungdomsromanen "Himlabrand ", (kun på svensk) som vant flere priser. "Sommerfuglhjerte" er en sterk og realistisk fortelling om å finne seg selv.

"Samenes nasjonaldag" av Gudny Ingebjørg Hagen er en flott bildebok for barnehagebarn og barn i småskolen. Boken kombinerer fortelling og fakta. Her lærer vi om hvordan samenes nasjonaldag kan markeres, og ikke minst om bakgrunnen for den.

Det er 6. februar, og Ole og Hannah feirer samenes nasjonaldag. I år har Ole og bestemor laget en hemmelig overraskelse til festen, og alle gleder seg til at Ole skal låse opp døra så de kan få se hva de to har funnet på. Men så mister han nøkkelknippet ...

"En kort introduksjon til samenes historie" forteller historien om et folk som, til tross for motstand, har bevart sin identitet og kultur – og om hvordan de har kjempet for å bli hørt.

Mikkel Berg-Nordlie gir en lett tilgjengelig, men innsiktsfull gjennomgang av det samiske urfolkets historie – fra eldste tider til i dag, med særlig fokus på de siste to hundre årene. Boka belyser viktige temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og hvordan samene har kjempet for å bevare språk, kultur og tradisjonsnæringer i møte med fornorskningspolitikk og ytre press. Den viser også hvordan samenes historie henger tett sammen med globale samfunnsendringer, storpolitikk og internasjonalt samarbeid.