László Krasznahorkai (f. 1954 i Gyula) er en prisbelønt ungarsk forfatter, kjent for sine mørke, men samtidig humoristiske skildringer av verden. Han debuterte i 1985 med "Satantango", som vakte stor oppmerksomhet i Ungarn og ble ansett som en litterær sensasjon. Forfatterskapet hans kjennetegnes av språklig intensitet, filosofisk dybde og en særegen stil.
Flere av Krasznahorkais romaner er filmatisert av den ungarske regissøren Béla Tarr, noe som har bidratt til hans internasjonale gjennombrudd. Han har mottatt en rekke prestisjetunge litterære priser. Han ble tildelt Man Booker Prize i 2015 for sitt samlede forfatterskap. I 2025 ble Krasznahorkai tildelt Nobelprisen i litteratur med motiveringen: "for sitt gripende visjonære forfatterskap som midt i undergangens fase, opprettholder troen på kunstens muligheter".
Krasznahorkai er kjent for å utforske eksistensielle temaer og menneskets kamp mot kaos og meningsløshet. Han har et særpreget språk med lange, slyngende setninger uten punktum. Det er blitt hans kjennetegn.
Krasznahorkai regnes i dag som en av Europas mest innflytelsesrike samtidsforfattere, med et forfatterskap som fortsetter å fascinere og utfordre lesere verden over.
Flere av Krasznahorkais romaner er oversatt til norsk. "Satantango", "Herscht 07769", "Seiobo der nede" og "Baron Wenckheim vender hjem". Bøkene er oversatt av Kari Kemény og Ove Lund og gis ut av Cappelen Damm.
