MAISALG opptil 60% »
Pascal Engman og Johannes Selåker - en svensk krimsuksess!
Pascal Engman og Johannes Selåker tar oss tilbake til 90-tallet med "Nomaden", den tredje delen i krimserien Skumringstimen. Med tempo og nervepirrende spenning skildrer de et Sverige i total forandring. Her forteller duoen om tidsepoken og det hyllede samarbeidet.

Både Pascal Engman og Johannes Selåker har en bakgrunn innen journalistikk og er i dag to av Sveriges fremste spenningsforfattere. Engman debuterte i 2017 med "Patriotene" og har hatt stor suksess med sine intense thrillere med politietterforskeren Vanessa Frank. Selåker, som har hatt en lang karriere i tabloidpressen, er nå forfatter på heltid og har blant annet skrevet "Frels oss fra det onde".
Sammen har de skrevet krimserien Skumringstimen, der politimannen og tidligere FN-soldat Tomas Wolf samarbeider med journalisten Vera Berg i håp om å løse såkalte umulige saker. Med journalistisk presisjon og en lidenskap for spenningssjangeren har de skapt en serie som fengsler leseren fra første side.
I forbindelse med at den fjerde boken i serien, "Albinon" er ute på svensk, har vi pratet med forfatterne om bøkene og det hyllede skrivesamarbeidet. Den tredje delen i serien, "Nomaden", kom på norsk i desember 2024.
Politimannen Tomas Wolf og journalisten Vera Berg møtes igjen i den nye boken "Nomaden".
I "Nomaden", den tredje boken i krimserien Skumringstimen, dundrer ravemusikken på nattklubben Docklands i Stockholm. Året er 1996 og skinheadsen samles i Gamla stan. Når en kjent nynazist rømmer fra en fangetransport, blir Tomas Wolf tilkalt. Journalist Vera Berg, som har blitt degradert til nettreporter på Aftonbladet, er forberedt på å ta store sjanser for å komme tilbake. Men når hun finner den frigitte nynazisten skutt og drept, blir det klart at noe ikke stemmer. Sporene fører henne inn i et ukjent nettverk. Hvem står bak, og hva er motivet?
Hvordan har det vært å skrive en fiktiv fortelling fra en journalists perspektiv, en rolle dere selv har hatt? – Ingen av oss jobber som journalister lenger, men det er veldig morsomt å være tilbake i redaksjonsmiljøet. Det er jo der vi begge mer eller mindre vokste opp. Man savner det når man skriver.
Hvordan oppsto ideen til Skumringstimen? – Vi ville skrive om Sverige. 1994 markerte starten på flere store endringer. Vi hadde folkeavstemning om EU-medlemskap, og det ble besluttet at Øresundsbroen skulle bygges. I tillegg skjedde flere tragiske, historiske hendelser: Estonia-forliset, skytingen på Stureplan, folkemordet i Rwanda og Mattias Flinks handlinger i Falun, for å nevne noen.
Hva fikk dere til å velge 90-tallet som tidsepoke for serien? – Mye nostalgi. Vi vokste begge opp på 90-tallet og ser nok hele tiåret som enklere og mindre komplisert. I tillegg er det fantastisk å skrive om en epoke der ingen har smarttelefon. Herlig!
Kunsten å skrive sammen – duoen deler erfaringer
Hva er de største fordelene med å skrive som et par, ifølge dere? – At man alltid har noen å diskutere med. Det er et privilegium. Når man skriver alene, kan det være ganske ensomt. Dessuten går det raskere – ikke bare fordi vi skriver hver vår halvdel, men også fordi idéene kommer fortere når man hele tiden kan sparre med en annen.
Dere skriver begge bøker i et rasende tempo. Hvordan klarer man å opprettholde motivasjonen på lang sikt? – Utrolig nok blir det bare morsommere for hver bok vi skriver.
Som erfarne journalister vet dere hvordan man gjør grundig research. Hvordan har dere brukt denne kunnskapen for å skape så autentiske fortellinger som mulig? – Vi liker begrepet infotainment. Selvfølgelig skal man bli underholdt når man leser bøkene våre, men man skal også lære noe – om en tid, et sted eller en historisk hendelse. I Skumringstimen-serien vil vi speile nåtiden gjennom å fortelle om fortiden. I Sverige har vi nettopp kommet ut med den fjerde boken, "Albinon", som foregår i 1997. Våpnene fra Bosnia-krigen har begynt å bli smuglet inn i Sverige etter fredsavtalen. De samme våpnene brukes i dag i gjengskytingene.
Hva er det beste tipset deres for å stenge ute omverdenen og fokusere på selve skrivingen? – Pascal reiser til Chile og slutter å ta telefonen. Det er som om han ikke eksisterer. To-tre måneder i året får jeg oppleve hvordan det ville vært hvis han var død. Så gjenoppstår han, med en voldsom brunfarge og et femstjerners manus i bagasjen.
Forlaget ønsker at dere skriver syv bøker, men har dere allerede planer om flere prosjekter sammen? – Jeg tror ikke vi har spist en eneste lunsj sammen uten å gå derfra med en ny idé til en roman eller TV-serie. Det er vår måte å være sosiale på. Noe som nok frustrerer familiene våre innimellom.
Publisert 27. januar 2025