Så mye påvirkes barnets ordforråd av lesing

For å kunne lese og forstå en nyhetsartikkel behøvs et ordforråd på rundt 50 000 ord, mener Mats Myrberg, svensk professor i spesialpedagogikk. Barnas ordforråd kan derimot skille seg stort avhengig av om de har blitt lest for eller har lest selv under oppveksten. Et barn som selv har lest eller blitt lest for kan ca. 50 000 til 70 000 ord som 17-åring, mens et barn som ikke har lest eller har blitt lest for kan mellom 15 000 og 17 000 ord, forskjellen kan altså være opptil 55 000 ord.

Mats Myrberg støtter tallene sine på blant annet Handbook of Reading Research, en omfattende gjennomgang fra 1991 av forskning på ordforråd og forskning på barns språkutvikling i USA. Myrberg mener tallene også kan anvendes på nordiske barn og ungdommer. Ifølge det svenske skoleverket* kreves det at man kjenner til omtrent 30 000 ord for å forstå innholdet i en dagsavis eller en lærebok for ungdomsskolen eller videregående skole. De legger til at noen forskere mener at det til og med kreves 40 000–50 000 ord for å forstå innholdet i en dagsavis på et dypere nivå. Vi kan utgå i fra at samma antall ord gjelder også for norske barn og ungdommer.

Antall ord og ordgrupper man "bør" kjenne til, avhenger selvfølgelig av hva man har for ambisjoner. Skal man "klare seg" på et fremmed språk, snakke sitt morsmål, lese en alderspassende barnebok eller universitetslitteratur? Man trenger for eksempel færre ord og ordgrupper for å snakke et språk flytende enn for å lese og skrive språket.

Derimot er et rikt ordforråd også nøkkelen til å klare seg i skolen, uttrykke tanker og følelser, stille spørsmål, skape og opprettholde relasjoner, lære andre språk og mye annet som er nødvendig gjennom livet.

Hvordan oppnår man 50 000 ord eller mer?

Hva er da nødvendig for at en elev skal fullføre grunnskolen og faktisk kunne minst 50 000 ord i stedet for bare 15 000? Ifølge Myrberg spiller skolen en viktig rolle i å lede barn og unge inn i lesingen. Gode lesevaner som innebærer at man ikke bare utvikler en leseglede, men også lesemot - at man tør å gi seg i kast med tekster som er litt for vanskelige, lesing som utfordrer barnets og ungdommens evne.

Myrberg understreker også hvor viktig det er at barn og unge leser i hverdagen. Han nevner tre viktige faktorer for å motivere de aktive lesenekterne, de som er aktive ikke-lesere. Å finne tekster med passende vanskelighetsgrad, at det finnes et sosialt utbytte i tekstene, og at tekstene handler om noe leseren er interessert i. Finner man disse tre tingene i en tekst, er sjansen stor for at man får en aktiv leser.

Å lese høyt for barna

Når du leser høyt for barn kan du bidra til å øke barnets ordforråd betydelig. Gjennom å bli eksponert for nye ord og formuleringer i bøker, kan barn raskt utvide ordforrådet og lære å bruke ordene på nye og riktige måter.

Les også: Les høyt for barna Les også: Hvordan får jeg tid til å lese for barna?

Att barnet leser selv

Høytlesning er ikke den eneste faktoren som påvirker barnas ordforråd. Det er også viktig å oppmuntre barnet til å lese selv. Som voksen kan du foreslå ulike typer bøker og lesestoff. Å lese skal føles morsomt, engasjerende og vekke nysgjerrighet!

Det finnes selvfølgelig også andre måter å støtte barns språkutvikling og ordforråd på; å snakke sammen, oppmuntre dem til å stille spørsmål og gi dem muligheten til å uttrykke meninger, tanker og ideer.

Les også: Lesetips til nybegynnerlesere Les også: Start en lesesirkel med tenåringen

Kilder:

• Podcast Didaktorn: "Jättemånga ord är jättebra" med Mats Myrberg, professor emeritus i specialpedagogik. (lyssna på podcasten här)

• Svenska skolverket: Ordförrådets betydelse för språk,-läs-, och skrivförståelse.

• Boktips: Handbook of Reading Research, P. David Pearson, Section Editor Barr, Michael L. Kamil, Peter B. Mosenthal, Rebecca Barr. Taylor & Francis 2016.