5 tegn på at du befinner deg i en av Viveca Stens romaner

Kanskje er du på ferie med familien, på klassetur med skolen, eller en skiferie med vennene dine. Du har våknet tidlig, slept på tunge vesker, blitt tvunget til å bruke busstoalettet. Men nå er dere framme! Åre og bakkene venter, solen gnistrer i det snødekte landskapet og en sprø kulde biter i kinnene. Humøret begynner å stige igjen etter den lange reisen. Kanskje har du til og med rukket å overnatte før bakkene skal takles. Uansett, nå står bakkene for tur og energien er på topp!

Men så er det noe som ikke føles helt riktig. Noe som ble sagt, en magefølelse. Det meste kan bortforklares, men før du senker garden, bør du stoppe opp og spørre deg selv: Er du faktisk på skiferie, eller har du havnet i en av Viveca Stens romaner? Heldigvis finnes det visse tegn som kan hjelpe deg med å finne ut hva som foregår.

1. En av reisekameratene dine har investeringsplaner i området

Det første tegnet på at du muligens befinner deg i en av Viveca Stens kriminalromaner, kan kanskje virke som veldig sært. Det er jo langt fra alle som har multimillionærer i familien eller vennegjengen. Men den første morgenen er kommet, og dere har samlet dere for en hotellfrokost nede i restauranten, et rom fullt av barnefamilier og vennegjenger. En velkjent følelse av forventning og irritasjon henger i luften, latter blandes med barnegråt, og en duft av kaffe og pannekaker. Du og selskapet ditt har funnet et ledig bord og samlet på dere rause porsjoner fra buffeten. Og plutselig begynner en i reisefølget å snakke om hvor mye de ser fram til å vise dere hvor de planlegger å bygge det nye luksushotellet sitt. De viser bilder av området, skisser og modeller av hvordan det kommer til å se ut, og beklager seg litt over motstanden fra lokalbefolkningen. En høylytt minoritet, som de beskriver det.

Du begynner å lure på hvordan denne personen, som har jobbet på postkontoret hele sitt liv, plutselig har penger til å bygge et luksushotell. Kanskje du til og med er usikker på hvem personen er, og hvorfor ingen andre reagerer. Uansett, det kan være en ledetråd som tyder på at du bør holde øynene åpne.

2. Lokalbefolkningen ser ut til å bære på en stor hemmelighet

Så langt finnes det fortsatt en ganske enkel forklaring, men det kan likevel være en god idé å være på vakt. Så det er kanskje med en nyttig dose skepsis i bagasjen at du forlater hotellet for en rask tur til butikken; det er jo alltid lurt å hamstre litt snacks. Solen henger relativt lavt på himmelen og snøen glitrer på en nesten blendende måte. Andre personer er allerede ute på gatene, både skiturister på vei til bakkene eller butikken med samme idé som deg, og lokalbefolkningen med diverse ærender. Ta gjerne en ekstra nøye titt på disse lokalbefolkningen, og prøv å bedømme om de bare ser litt morgentrøtte ut, eller om de har noe mistenkelig i blikket.

Vel inne i butikken kan du ikke la være å spørre den som sitter i kassen om det har skjedd noe. Nå kan være at de gir deg et litt truende smil tilbake, og svare noe sånt som at det alltid skjer ting når byfolk invaderer Åre, og at det aldri er noe bra. Det er bare å nikke forståelsesfullt, selv om Åreboerne vel alltid har virket gjestfrie alle de gangene du har vært der tidligere. Du kan jo benytte anledningen til å spørre om det faktisk skal bygges et luksushotell i området? Om den som sitter i kassen nå veksler blikk med en annen i personalet, og bare gir deg et kryptisk svar om at det ikke burde graves der, at det ikke ville gagne noen, ja, da kan det være verdt å heve den der garden igjen. Med lommene fulle av snacks og hodet fylt av spørsmålstegn, er det bare å forlate butikken. Det er tid for å legge alt til side og stå på ski!

3. Heiskamerat din ser mistenkelig stiv ut

På dette tidspunktet er du sannsynligvis litt på tå hev, men har ingen konkrete bevis på at noe er galt. Du har ikke en god nok grunn til å avbryte ferien og forlate Åre ennå. Bakkene kaller, og hva er en bedre kur mot den smått stigende nervøsiteten enn å kjenne vinden i ansiktet og suset i magen? Dere har endelig kommet dere til heisene, med skiene på. Tilfeldigvis kan det hende at du endte opp sist og måtte ta en egen heis, mens resten av selskapet venter oppe på toppen.

Den velkjente følelsen av heisen som treffer deg i knehasene kommer, og du lar deg settes ned før du trekker ned bommen. Først nå legger du kanskje merke til at en annen person sitter i heisen ved siden av deg. Du så verken at personen sto i køen sammen med deg, eller at hen satte seg ned. Personen kan jo ha kjørt en hel runde; det er alltid litt skremmende første gang man skal hoppe av. Det er også en sjanse for at heiskameraten har på seg både skimaske og briller. Kanskje hen til og med sitter lent med haken mot brystet. Prøv å hilse, høyt og vennlig, selv om det kanskje ikke føles særlig norsk. Får du et svar – perfekt! Ellers kan du vente en liten stund. En velkjent stillhet vil sannsynligvis senke seg over dere på dette tidspunktet, bare avbrutt innimellom av et rop fra bakken eller tyggingen fra heisemaskineriet.

Hold et øye med heiskameraten din. Har hen rørt på seg? Rykker hele kroppen til som en eneste solid masse hver gang heisen svinger? Hvis du har tid før dere er oppe, kan det være verdt å ta mot til seg og prikke borti personen med skistaven din. Våkner individet til live – fantastisk! Ellers begynner det nok å se litt mørkt ut for stakkaren. Men det betyr ikke at du befinner deg i en av Viveca Stens bøker! Hold roen, ta deg ut av heisen, og la heiskameraten starte enda en runde i den ikke altfor spennende karusellen mens du finner ut hvordan du best kan slå alarm.

4. Bare en del av selskapet ditt kommer seg ned igjen

Nå er det fullt forståelig om nervene er i høyspenn. Scenen i heisen var litt for kjent. Du tenker kanskje at det smarteste ville være å kjøre ned og slå alarm, om ikke annet så fordi noen burde hjelpe stakkaren. Kanskje foreslå 'sistemann ned' slik at du kan få med deg dine tilsynelatende ubekymrede reisekamerater, og sette utfor sammen med de andre.

Forsøk å holde øye med alle under nedturen, og vent på dem når du er nede. De burde dukke opp, en etter en, med røde kinn og jublende rop. Men legg merke til om ikke alle gjør det. Kanskje er det den plutselige multimillionæren. Kanskje er det noen andre. Alle er sannsynligvis enige om at personen begynte å kjøre ned, men at hen sakket akterut på et eller annet tidspunkt.

Nå kan du tenke at de bare tok en annen bakke ned, falt, eller på annen måte ble distrahert på veien ned. Men fokuser på reisekameratene dine og hvordan de oppfører seg. Hvis de er litt forvirrede men passelig likegyldige, da er det kanskje ikke noe å bekymre seg for. Men hvis alle begynner å påstå at noen andre var den siste som så personen, og stemningen stadig blir mer anspent og irritert, ja, da kan det være et ytterligere tegn på at du ikke er der du tror du er.

5. Politiet ser ut til å ha mye å holde på med (på et personlig plan)

Kanskje er det stakkaren i heisen. Kanskje den forsvunne kameraten. Uansett har alarmen gått, og det lokale politiet er på stedet. Dette er den siste og kanskje viktigste testen for å finne ut om du har havnet i en av Viveca Stens romaner. Vær ekstra oppmerksom på politifolkene, spesielt etterforskerne. Virker de som velfungerende individer? Får du en følelse av at de drar tilbake til en lykkelig familie om kveldene, fulle av latter, lek, og kos i sofaen? Hvis svaret er ja, kan du puste lettet ut. Til tross for alt som har skjedd, var det nok tross alt bare en rekke uheldige tilfeldigheter som du fikk i fanget.

Men hvis du i stedet legger merke til mørke ringer under øynene, kanskje en lukt av eau de alkohol, og en voksende irritasjon? Virker de som de er et steinkast fra å knuse et vindu? Ja, da ser prognosen dessverre ganske mørk ut.

Hvis du kjenner en slags stikkende smerte i brystet, da kan det være angst, men det kan også være fordi det allerede sitter en kniv begravd der. Hvis du derimot fortsatt står på beina, kan det være verdt å plukke opp en av Viveca Stens romaner og lese på, slik at du vet hva du kan forvente, og for å øke sjansene dine for at du kommer deg uskadet fra skiferien din.

Viveca Stens samtlige bøker, både Mordene i Åre og Mordene i Sandhamn, finnes hos Adlibris. Begge krimseriene er filmatisert.