Løftet

Hun la seg på kne og ristet ham. – Torbjørn! Slo du deg? Brått kjente hun et par hender rundt livet. Han åpnet øynene, de glitret av morskap. – Der lurte jeg deg, hvisket han hest. – Nå har jeg deg, Hansine Gurinedatter. – Torbjørn, da ... Hun la hendene på bringen hans. – Hvordan våger du å skremme meg på denne måten ... Slipp meg! – Aldri ... Han lo ertende og holdt henne fast. Hansine kjente kroppen hans mot sin, forsøkte å vri seg løs, men han slapp ikke. Rødmende møtte hun blikket hans og så alvoret i det. Varsomt la han hendene bak nakken hennes og trakk henne mot seg. – Hansine ... hvisket han ømt. – Hansine ...