Alma

– Hjelper du Alma ned? Jentungen hadde sovnet igjen, og lå slapp inntil Hansine. Grim tok henne varsomt i armene og løftet henne av hesten. Begge skvatt da hun satte i et hyl av redsel. Hun så vilt på Grim og vred seg løs, krøp bortover bakken mens hun freste som et dyr mot ham. – Alma! Hansine så sjokkert på henne. – Det er bare Grim. For guds skyld, ro deg ned! Hun møtte Grims blikk, så de samme tankene som hos henne selv. Alma sank sammen og slo hendene for ansiktet. Et hulk unnslapp henne. – Unnskyld, Hansine. Jeg trodde bare ... Hun hev etter pusten. – Unnskyld!