Ljudmila Ulitskaja (født 1943) er en av Russlands mest betydningsfulle forfattere, kjent for å skildre russisk historie og menneskers liv under og etter Sovjetunionen. Stilen hennes er saklig, og hun fokuserer mer på å beskrive karakterer og livene deres enn på dialog. Hun har blitt sammenlignet med forfattere som John Steinbeck og Doris Lessing.
Ulitskaja debuterte i 1992 med kortromanen Sonetsjka og fikk sitt gjennombrudd med Medea og hennes barn i 1996. Et av hennes viktigste verk er Det store grønne teltet, som handler om dissidentbevegelsen på 1960- og 1970-tallet.
Ulitskaja har bakgrunn som biolog, og hennes fortellinger utforsker ofte menneskets grenser og muligheter. Hun har mottatt flere store priser, inkludert Médici-prisen i Frankrike og Penne-prisen i Italia. Hun nevnes ofte i spekulasjonene om Nobelprisen i litteratur.
Etter å ha kritisert den russiske regjeringen, lever Ulitskaja nå i eksil i Berlin. Til tross for dette fortsetter hennes verk å nå og inspirere lesere over hele verden med sine skildringer av menneskers kamp mot politiske og historiske krefter.
