Skjebnetid

Hun trakk kjolen ned over skuldrene og kjente solen varme mot den bare huden. Så snudde hun seg med ryggen til ham og trakk ned resten av plagget. Snart sto hun der i bare underkjolen. Det hvite stoffet klebet mot innsiden av lårene. Hun løsnet fletten og lot håret falle nedover ryggen. Da kjente hun to hender gripe henne om skuldrene før Edvard plantet et kyss på siden av halsen hennes. – Du er som en hulder, sa han hest og lot hendene gli nedover armene hennes.