Samtiden. Nr. 1 2026

Styringens kunst Paul Moxnes Om hvorfor vi bygger kontrollregimer – og hvordan vi kan styre dem, i stedet for at de styrer oss. Kontroll og selvkontroll i den politiske idéhistorien Oda Elisabeth Wiese Tvedt Glidningen fra demokratisk til tyrannisk sinnelag har skjedd på en måte som Platon advarte mot allerede for 2500 år siden. Syk kontroll Finn Skårderud Om å miste kontroll over behovet for kontroll. Arbeidslivet er besatt av kontroll Anita Myklemyr Tillitsbasert ledelse er i vinden, men det er også kravet om kontroll. Da tilliten brast Anita Myklemyr Nav-sjef Hans Christian Holte om kontroll, tillit og kritikken mot Nav som system. Kontroll og frihet fra tidenes morgen Magne Lerø I alle sivilisasjoner utøves det kontroll, men menneskers behov for frihet lar seg ikke knekke. Om tankekontroll og kroppskontroll Espen Grønlie Både Fagre nye verden, Nittenåttifire og Tjenerinnens beretning stiller grunnleggende spørsmål om hvem som kontrollerer hva og hvordan. Staten – kontrollør eller veileder for kommunene? Jan Erling Klausen Debatten om kommunene i større grad skal få gjøre som de vil, går for fullt. Filosofisk frigjøring fra kontroll og tradisjoner Dag Bredal Heidegger, Sartre og Foucault insisterte på å ville tenke fritt og ukontrollert om det som driver verden framover og definerer menneskenes livsvilkår. Nevrotiske og selvopptatte kritikere Martin Svedman Trenger vi en mer biografisk og virkelighetsnær kritikk bare fordi forfattere er blitt selvopptatte? Den svarte gitaren. Om rocken hos Jon Fosse. Tore Stavlund Gjenklangen av rocken som motiv toner ut hos Fosse på 1990-tallet, for så å komme tilbake med full styrke i Septologien. Teater med gjest Nina Kraft – Herregud så glad jeg er for at jeg ikke levde da, utbryter Samtidens teatergjest, teolog Jone Salomonsen, etter å ha sett Medmenneske av Olav Duun. I samtale med forfatter Tormod Haugland Alf van der Hagen – Drømmens logikk er viktig i min poetikk. Når jeg skriver, er det en måte å drømme på, sier Tormod Haugland. Hva er det med far? Sindre Brennhagen Hvorfor blir vi aldri kvitt ham, enten vi har brutt opp og flyttet vekk eller stedt ham til hvile? I hvilken grad bør han lastes for viderverdighetene vi bærer på?