Piken med fingerbølet

«Hun ventet som han hadde befalt henne. Hun stakk hendene inn i vottene, trakk lua ned over ørene og la armene i kors. Hun trakk hodet inn, fordi et stykke bar hals var synlig over kragen. Hun stilte seg med ryggen mot vinden. Mennesker gikk forbi henne, men ingen sa noe. Hun så ikke ut som om hun hadde gått seg bort. Hun så ut som om hun ventet.» Et eller annet sted i en stor by i Vest-Europa. En liten pike dukker opp på et marked. Hun forstår ikke et ord av språket man snakker her. Hvor kommer hun fra? Hvorfor er hun her? Hva heter hun? Hun vet det ikke selv. Yiza, sier hun, altså heter hun fra nå av Yiza. Michael Köhlmeier forteller med elementær kraft en historie om et liv på randen og om barnets selvoppholdelsesdrift.