Min bokverden

"Er det dumt å gå i kast med tykke og store bøker så tidlig i livet at man ikke rent kan forstå dem? Jeg tror ikke det. For man møter en verden, og man kan komme tilbake til denne verdenen og forstå mer. Hver ny lesning åpner nye rom i fortellingen, i beste fall også nye rom i den som leser.»

Kerstin Ekman har brukt et liv på å lese, nå skriver hun om det hun har lest. I 24 kapitler speiler hun sitt eget liv gjennom lesningen av noen av de bøkene som har betydd mest for henne, fra Ibsen og Bronte til Sandel og Roth. Hun skriver om bøker som venner, bøker som gav trøst og om hvordan skriving og lesning henger uløselig sammen. Hun skriver om vår samtid, om naturtap, krig og om hvorfor et kyss på en benk i regnet i Stadtsparken i Stockholm gjorde at Kerstin Ekman aldri fikk lest Kong Ødipus.

Den perfekte gave til alle som elsker bøker, en bok du vil forsvinne inn og aldri ha lyst å komme ut av igjen. En bok som får deg til å ville lese og lese.

«En fryd å lese noe så unikt. Ekmans 24 essays om 130 bøker tilfredsstiller usedvanlig sterkt den kanskje sterkeste drivkraften for lesing, å bli fortalt en historie til. Ekman mener at det beste skrivekurset er å lese virkelig gode bøker. Assosiasjonene til eget liv og forfatterskap gjør Min bokverden til en slags selvbiografi basert på lesing. Det er spennende i seg selv, men enda mer spennende er det nok for flere lesere enn meg å lese på nytt om bøker vi har lest.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6)

«... en personlig, underholdende, uortodoks blanding av litterært essay og selvbiografi. Er du ingen litteraturelsker fra før, kan du risikere å bli det i selskap med bokormen Kerstin Ekman. Hun åpner opp litteraturen som et stort og fritt rom du kan gå inn igjennom alle faser i livet. (...) Veldig mye å glede seg over i dette verket fra en av Nordens store fortellere gjennom mer enn 60 år. «Min bokverden» er blitt et kraftfullt og lidenskapelig innlegg for litteraturens umistelige verdi som den lavmælte stemmen i en verden der alle roper høyt.» Turid Larsen, Dagsavisen