Mekanikerens bekjennelser

«(...) når det gjaldt Maskinen, måtte jeg ikke tro jeg visste noe, for ingenting er endelig, ingen kunnskap er absolutt, man måtte observere med den største konsentrasjon for å få med seg de konstante forandringene, fremskrittene, og på den måten lære på nytt, og forstå.» En mekaniker strever med å forstå maskinen han har ansvar for. Maskinen med stor M. I utgangspunktet har mekanikeren god oversikt over mekanikken, men det som starter som en enkel innretning av skruer og muttere, utvikler seg raskt til en kompleks mekanisme av uante proporsjoner. Med den raske veksten oppstår komplikasjoner, og mekanikeren må kjempe for å forstå mekanismene han skal ivareta. Utslitt og alene, midt i et kaos av endringer, leter mekanikeren etter et punkt å orientere seg etter: et referansepunkt for å observere og forstå det som skjer. Mekanikerens bekjennelser er en annerledes verdenshistorie. Mekanikerens vitebegjær maner til nysgjerrighet: Kan man forstå mekanikken som driver verden fremover?