Maskespill

Familien Hartwigsen kommer til Gullvang, og det blir like vanskelig som Iselin har regnet med. Det er noe ved denne konsulfamilien som ikke stemmer helt. I det ene øyeblikket er de hyggelige og sjarmerende, i det neste får hun følelsen av at det skjuler seg helt andre mennesker bak fasaden. «Jeg fatter ikke hvorfor det var så viktig å få meg med opp på fjellet.» Han flakket med blikket og hadde tydelig vondt for å svare. «Glem det», sa han, og unngikk å se henne inn i øynene. Den lille gutten er så søt og uskyldig. Iselin kan ikke annet enn å bli glad i ham. Rosa, derimot, ser ikke ut til å bry seg om sønnen i det hele tatt.