Gresskarifiseringen av den guddommelige Claudius, eller Gjøn med (keiser) Claudius' død

Grusomhetene til mang en romersk keiser er velkjente. Men fikk noen keiser noen gang i sin samtid passet sitt påskrevet for sine onde gjerninger? Ja, keiser Claudius får gjennomgå så det svir i satiren Gresskarifiseringen av den guddommelige Claudius. Forfatteren er etter all sannsynlighet Seneca den yngre, som i så fall skrev den da han var lærer for den unge keiser Nero. Verket kan også leses som en hyllest til Nero, hvilket antar en dypt tragisk ironi siden Seneca senere måtte begå selvmord på Neros ordre. I Gresskarifiseringen av den guddommelige Claudius følger vi den nylig avdøde, avskyelige Claudius, som i sin heseblesende bestrebelse på å bli guddommeliggjort besøker både himmel og helvete, og til slutt ender opp som den laveste av de lave: en eks-slaves slave. Beskheten og vittighetene til tross, teksten er like poetisk som politisk og stiller samfunnets urettferdighet hjerteskjærende til skue innenfor en kosmisk ramme på en måte som evner å berøre – og vekke latter – den dag i dag.