Glasskår

– Det vil jeg, hvisket Guro inn mot dyna og snudde ryggen mot rommet. – Det er dette jeg vil. En skyggefull og mørk tanke snek seg inn i fremtidsdrømmen før hun sovnet helt. Emilie … Emilie hadde kanskje ikke sagt det med rene ord, men Guro hadde en sterk mistanke om at søsteren også kunne tenke seg å gå til scenen. Men det måtte hun prøve å forhindre. Emilie passer ikke der, tenkte hun og prøvde å overbevise seg selv om at det stemte. Emilie er ikke like flink. Jeg må passe på så hun ikke dummer seg ut og gjør skam på meg. Emilie er så liten ennå, hun bør vel reise hjem til Ura nå da pappa sikkert er kommet hjem …