Fra kamp til kultur

Bergens Riksmålsforening ble stiftet i 1900, i en tid da språkdebatten var blant de mest betente politiske og kulturelle spørsmålene i landet. Språk handlet ikke bare om ord og grammatikk, men om identitet, makt og nasjonsbygging i kjølvannet av unionsoppløsningen. Bergen var først ute med å danne en riksmålsforening. Dette hang sammen med byens sterke urbane identitet og kontrasten til landsbygdens språk og kultur. Foreningen ble en viktig forsvarer av riksmålet og spilte en avgjørende rolle i norsk språkpolitikk. Blant annet bidro den til at byen beholdt navnet Bergen, og den tok initiativ til etableringen av Norsk språkråd. Etter hvert beveget foreningen seg fra kamporganisasjon til kulturaktør. Salg av eierandelene i Holberg- og Wesselstuen ga økonomisk grunnlag for et fond som i dag støtter litteratur, musikk og teater i Bergen. Historien om Bergens Riksmålsforening speiler språkstriden i Norge, samfunnets utvikling og byens stolte egenart. Jørn Lekve (født 1961) er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) i 1989. Han har arbeidet som journalist, redaktør og kommunikasjonsdirektør i henholdsvis Bergens Tidende, Horda Tidend og Sparebanken Vest. Lekve har skrevet bøker som historien til DNB (Bergens Privatbank/Bergen Bank), Sparebanken Vest, Voss Sparebank, Fløibanen, Hansa Borg, Hardangerskifer, Bergens Næringsråds historie, Hardangerrådet, samt vært prosjektleder for Vestlandets Historie. Han har også skrevet biografiene om Fritz C. og Tordis Rieber.