Eugénie Grandet

Honoré de Balzac (1799-1850) er en av 1800-tallets store forfattere. 30 år gammel begynte han å skrive på sitt store litterære prosjekt Den menneskelige komedie. Blant Balzacs betydeligste romaner kan nevnes La peau de chagrin, Eugénie Grandet, Le père Goriot og Illusions perdues,
Eugénie Grandet er hovedpersonen i Balzacs såre og skarpe rapport om seder og skikker i den franske provinsbyen Saumur. Med sitt yndige og rolige vesen er hun den rake motsetning til sin far, gamle Grandet, som er Saumurs rikeste og mektigste mann og trolig også den gjerrigste. Han elsker guller inntil det maniske, vokter over sin rikdom og sin familie og står for alt det negative i et lukket og småskårent samfunn. En dag kommer hennes fetter Charles fra Paris. De to unge lover evig kjærlighet, og Eugénie har funnet et grunnlag for opprør og for et nytt livsinnhold. Spørsmålet er bare om ikke stengslene i provinsen og den menneskelige grådighet blir for sterke motstandere.