En kjempes fall

Selma drar til Misteltein-forretningen for å tilby seg å hjelpe til med pakking og vasking. Men Ranveig vil ikke ha hjelp, og hun gir klar beskjed om hva hun virkelig mener om Selma.

– Jeg tror deg ikke! Ranveig så surt på henne. – Og jeg er glad for at jeg reiser bort slik at jeg slipper å være i nærheten av deg mer. Du vemmer meg, Selma. Utenpå er du så søt og yndig, men innvendig er du beregnende og iskald. Jeg lot deg nesten ødelegge livet mitt, men det skal ikke skje igjen. Jeg skal vise deg og alle andre, at jeg kan få dette til på egen hånd uten dine billige kjoler og simple sjal!