Dagboken

Flora har sterke smerter i magen og begynner å blø. Nå mister jeg barnet, hvorfor måtte jeg gå i stallen, er det siste hun rekker å tenke før hun svimer av.

– Å, min kjære, hørte hun Ewan hviske i øret hennes da hun ble lagt i sengen. – Ikke forlat meg nå, det vil jeg ikke kunne bære.

– Forsøk å stanse blødningen, sa en stemme hun ikke kjente igjen.

Da hun åpnet øynene på gløtt, så hun Dougals kone, Effie, stå ved sengen med en bekymret mine, sammen med tanten og Skye.

Det var underlig, egentlig, at de usagte ordene var mer kraftfulle enn de som ble uttalt.