Då gråter englene

Sa° lenge hun kan huske, har Jehovas vitner og moren vært det viktigste i Mariannes liv: Møtene med sang og bønn. Morens venner med samme livssyn som hun selv. Moren sier at Jehova liker barn som er lydige og gjør som moren og Jeho­va sier. Dessuten er Harmageddon, verdens undergang, nær, og det ma° de fortelle til sa° mange som mulig, slik at de kan fa° en sjanse til a° finne sannheten og være blant dem som fa°r innpass i paradis. Det ga°r bra lenge. Men sa° begynner Marianne pa° skolen og oppdager en helt annen verden. Riktignok vil hun gjerne at Jehova (og moren!) skal være fornøyd med henne, men det er gøy a° lage julepynt ogsa°! Jehovas vitner feirer hverken jul, fødselsdager eller 17. mai. Løgnene og fortielsene begynner, noen ganger hjulpet av faren, som ikke tilhører menigheten. Siden begynner hun a° titte pa° gutter. Ga° med mini­ skjørt, skulke møter. Ha farlige tanker. Livet blir vanskelig, og hun foler seg splittet. Utad er hun den prektige Marianne, et forbilde for de andre barna pa° møtene. Men inni henne er det kaos. Hun er livredd Jehova - og moren. Og hun har alltid da°rlig samvittighet. For a° bøtre pa° alle sine synder «døper» hun seg i et breddfullt badekar - ofte flere ganger om dagen - og holder hodet sa° lenge hun kan under vann. Da vil kanskje Jehova tilgi henne ...