Bestemors arv i hver maske: Strikkefruen om tradisjon, bærekraft og tidløse barneplagg

Møt Mona Nilsen – bedre kjent som Strikkefruen – designer, gründersjel og lidenskapelig strikker. Gjennom nettsiden Strikkefruen.no og sosiale medier har Mona gjort det enklere for både ferske og erfarne strikkere å skape tidløse plagg. Nå i mars kommer strikkeboken "Tidløse skatter fra Strikkefruen ". Her deler Mona både oppskrifter og minner. Som hun selv skriver i forordet: "Uansett hvem du strikker til, og uansett hvor du er på din egen strikkevei: Må disse sidene gi deg både inspirasjon og pusterom. Må hvert prosjekt bli et lite øyeblikk av nærvær."

Gå til {0}s produktside

Tidløse skatter fra Strikkefruen

Mona Nilsen

Mona Nilsen er utdannet vernepleier og har jobbet i mange år i helsesektoren. Da hun møtte veggen i 2020, ble strikkingen et viktig verktøy for henne. Som strikker er Mona opptatt av kvalitet. – Jeg liker at ting gjøres riktig og skikkelig. Det er nok egenskaper jeg har med meg fra livet generelt, skriver hun i et e-postintervju med Adlibris.

Hei Mona, gratulerer med ny bok! I "Tidløse skatter fra Strikkefruen" forteller du om bestemoren din som har vært viktig for strikkehistorien din, og formet deg som strikker og designer. – Bestemor var en som ikke var redd for å si ifra hvis noe ikke var bra nok. Hun var opptatt av at ting skulle gjøres ordentlig, og om hun ikke likte det jeg strikket, eller mente noe kunne forbedres, var hun den første til å påpeke dette. Men alltid på en kjærlig måte. Hun fortalte meg hvor viktig det var å dampe plagget, hvor viktig det var å velge riktig garn og pinner. Hun hadde alltid troen på prosjektene mine, og syntes det var veldig stas at jeg valgte å videreføre strikkingen som har vært en stor del av livet hennes.

Hva er det aller første strikkeminnet ditt? – Det er tilbake til da jeg var 10 år. Da strikket jeg mitt aller første "seriøse" prosjekt. Det var et par rosa grytekluter til min mors 30 årsdag. Jeg var så stolt! Jeg fikk litt hjelp av oldemoren min til å hekle en fin blondekant rundt, men resten sto jeg for selv. Det er faktisk ikke mange årene siden de gryteklutene ble kastet. De ble flittig brukt.

Mange opplever strikking som en motvekt til en travel og digital hverdag. Hva tenker du om den rollen håndarbeid kan ha? – Det å ha noe å koble av med i en ellers så stressende hverdag, er kjempeviktig. Når man sitter med strikkingen og lar fingrene jobbe, kjenner man på en spesiell ro. Det er også noe givende med det å lage noe eget – sitt eget plagg. Vi er altfor avhengige av digital stimulering, og det å klare å ramle tilbake til nuet og være til stede, er noe vi alle burde gjøre mer av. Strikking er absolutt en fin måte å koble av på. Så lenge ingen snakker til meg når jeg teller, da blir det stress.

Plagg som varer i generasjoner

Mona er opptatt av at strikkeplaggene skal være bærekraftige. Det at de skal vare i generasjoner, har i stor grad preget valget av garn og design. Det viktig for henne å velge garn som tåler flere års bruk, og at konstruksjonen har enkle former som holder lenge.

I boken din snakker du om plagg som varer i generasjoner. Hvordan henger det sammen med bærekraft og det å ta vare på ting? – Det er veldig bra at slow fashion er i vinden. Dette sparer både miljøet og lommeboken. Jeg tror også at når man lager sitt eget plagg, tar man litt mer eierskap til det enn til en helt vanlig genser man kjøper i butikken. Man tar vare på det. Videre er jeg opptatt av å velge riktig garn til riktig bruk når jeg lager oppskriftene. Dette nettopp for å gjøre plagget både slitesterkt og sikre at det holder en lang stund.

– Selv arvet jeg, eller min sønn, nylig en genser som bestemoren min strikket til bestefar for 50-60 år siden. Genseren er like hel og fin, og det synes jeg er skikkelig stas. Det viser at ved riktig garnvalg og riktig behandling av plagget kan det vare i generasjoner.

Hva betyr strikketradisjon for deg personlig? – Strikkingen har betydd veldig mye for meg. Det er en hobby jeg har hatt siden liten, og jeg elsker å være kreativ og å lage noe eget. Strikking som hobby har overlevd mange generasjoner, og det ingen indikasjoner på at det kommer til å dabbe av. Heller tvert imot. Det handler om å videreføre en kultur som har vært en stor del av livene til mange generasjoner.

Tidløse skatter fra Strikkefruen

Hva kan de som kjøper boken din forvente seg? Og hvem passer den for? – I boken finner du tidløse plagg med moderne stil som ikke kommer til å gå av moten. Hver oppskrift har en vanskelighetsgrad, så boken passer for de fleste. Noen oppskrifter er enkle, andre bruker litt mer avanserte teknikker.

Mona understreker at det er veldig viktig for henne å være tilgjengelig for strikkeren. Står de fast i en oppskrift er hun bare en e-post unna. – For meg er det morsomt å lage oppskrifter som kan bidra til at mennesker kan lære å strikke, og også kjenne på mestring og lykke når de har festet siste tråd i plagget.

Hvilken oppskrift er det beste førsteprosjektet for ferske strikkere? – Lille teddy selebukse er en veldig fin første oppskrift. Den strikkes kun i glattstrikk og har ikke avanserte teknikker. Vil man strikke noe til seg selv, har jeg også oppskriften på Adele scarf i boken. Dette er også kun glattstrikk og en enkel første oppskrift.

"Det er alltid anbefalt å ikke gå løs på store avanserte mønstre når man skal starte å strikke. Selv om det ofte er mest fristende. Skal man føle mestring er det lurt å begynne med noe enkelt", sier Mona.

Hva bør man tenke på når man velger garn? – Måten garnet er tvunnet på, og hvilke fibre som er i garnet, er faktisk ganske viktig. Det sier noe om både holdbarhet og fasong. Jeg selv foretrekker ullgarn fremfor bomull. Ull har en selvrensende egenskap, noe som gjør at det ikke trenger å vaskes så ofte. Det holder ofte å henge plagget ut i frisk luft, eller "vaske" det i nysnø om vinteren. Dette lærte jeg forresten av bestemor. Ull er også mer selvregulerende i temperaturen og mer slitesterkt enn bomull.

– Bomull er ofte lite elastisk og kan gjøre at plagget mister fasongen over tid. Dessuten slites det oftere på utsatte steder, som knær og albuer. Men jeg bruker også bomull i enkelte oppskrifter. I sommeroppskrifter, topper osv er det veldig fint å bruke bomull. Det oppleves kjøligere mot huden. Det tåler også vask i maskin bedre, men her er det viktig å tenke på at bomull kan miste fasongen og spensten.

Har du en personlig favorittoppskrift i boken – og hvorfor betyr akkurat den ekstra mye for deg? – Løvfall er min absolutte favoritt. Egentlig mest fordi jeg liker uttrykket veldig godt, men også fordi den ble til da jeg hadde en tøff periode i livet. Jeg følte løvfall var et fint navn. Jeg hadde mye angst på den tiden og litt som bladene faller av trærne hver høst, knopper seg og blomstrer på nytt neste vår, følte jeg at jeg også mista litt av meg selv en periode. For så å bygge meg opp og vokse på nytt. Det var utgangspunktet for Løvfall-serien. Og så er den jo utrolig vakker å se på, da.

Hvordan kan boken din inspirere både de som allerede kjenner Strikkefruen, men også helt nye lesere som møter deg for første gang? – Jeg håper at de som kjøper boken min sitter igjen med følelsen av godt forklarte oppskrifter, gode instruksjoner og inspirasjon til å skape enda mer rom for strikking i hverdagen sin. At boken kan bidra til mer strikkeglede og inspirasjon, og at alle kan tro på at de kan klare å strikke egne plagg. Det er ikke så vanskelig som mange tror.