Veien ut

17. mai 2005 flytter Bjørn Gabrielsen inn i Nordmarka for å friste tilværelsen som eneboer. Full av tvil pakker han alt han eier og legger av sted. Vil han få det bedre der inne i skogen? Vil han få det verre? På datoen ett år senere setter han seg ned og skriver sin historie. "Når bruker jeg egentlig salvie, for helvete, spurte jeg meg selv da jeg plantet den, men fordi den vokser, har jeg bestemt meg for at den passer til nesten alt. Inklusive frokostblanding. Men alle urtene er spist opp, nesten helt ned til roten. Jeg står som Sherlock Holmes i rutete skjorte og feltbukser, og innbiller meg at jeg kan finne spor. Der de er revet av er urtene flate og litt flisete. Jeg vet ikke om det er hare eller elg, og føler meg brått patetisk, som en jævla posør. Hvorfor tror jeg at jeg kan gjøre dette, når jeg er en amatør som ikke ser forskjell på gnagere og kløvdyr? Er elgen kløvdyr? Drøvtygger? Jeg må inn og slå opp i bok."