Trætte mænd

"Trætte mænd" (1891) var Arne Garborgs første bok på Aschehoug, og den ble litt av en bestselger etter tidens forhold. Den satte i gang en livlig debatt, og meningene om romanen stod lenge skarpt mot hverandre. Det er en samtidsroman, og flere av personene kjenner vi igjen fra Garborgs andre Christiania-romaner. Men formen er annerledes, som en dagbok, eller en samling spredte "notiser og impressions". Hovedpersonen er Gabriel Gram, som både er bohem og samtidig bundet av borgerlige konvensjoner. Han savner fotfeste i livet, og lengselen etter kvinnen løper sammen med lengselen etter religion og mystikk. Romanen er både et tidsdokument og et elegant oppgjør med dekadensproblemet.