Skjebnens valg

Gunnhild satt taus. Avventende. – Dette jeg nå skal si, fortsatte Wilhelm og kremtet for å klarne strupen. Stemmen lød hul og rusten og var slett ikke lik hans egen. – Det kan hende du vil hate meg for resten av livet. Kanskje betyr det slutten på vårt ekteskap … på familielivet … det vil bli din avgjørelse … – Wilhelm! Hva er det? Redselen brakte frem tårene hos henne. Hun stirret skremt på ham og trakk til seg den ene hånden for å tørke øynene. – Jeg ønsker ikke å se slutten på vårt samliv, Gunnhild, det er ikke det jeg mener, sa han tungt. – Men jeg har full forståelse for at du kan komme til å ønske det etter at du har hørt hva jeg har å fortelle. Gunnhild var blitt svært blek.