Papa Panovs juledag

Leo Tolstoj (1828—1910) er som en bauta å regne i russisk litteratur, samtidig som han anses som en av de største forfatterne på verdensbasis. Han debuterte som 24-åring med fortellingen Barndom (1852), og hans litterære produksjon omfatter så vel sakprosa og skuespill som legender, fortellinger og romaner. Hans litterære ettermæle skyldes fremfor alt storverkene Krig og fred (1865—69) og Anna Karenina (1875—77). De som ikke har lest disse romanene, har ganske sikkert stiftet bekjentskap med dem likevel: De er begge filmatisert en rekke ganger – Anna Karenina så sent som i 2012 med Keira Knightley i tittelrollen. Leo Tolstoj hadde et komplisert sinnsliv. På 1870-tallet gjennomgikk han en åndelig krise, som førte til et livssyn tuftet på en streng og asketisk moral. Han tok avstand fra aristokratiets livsførsel (han var selv født greve), engasjerte seg som sosial reformator og opponerte mot tsardømmet. Tolstoj var også talsperson for ideen om ikke-vold, og støttet varmt fredsforkjemperen Bertha von Suttners arbeid.