På frierføtter

Anna og familien har reist til Trondhjem. Hun har nettopp kommet til leirplassen etter å ha besøkt Elisa, og Atle setter seg sammen med henne. Begge følger Holger med øynene, men brått begynner Atle å snakke. Han har noe viktig på hjertet. "– Du har nok forstått at jeg føler noe spesielt for deg, sa Atle. – Hva du tenker om meg? – Du er en god mann. Du ligner sånn på Nikolai at jeg iblant tror at du er ham, sa Anna lavt. – Hva føler du da? – Jeg kjenner savnet, men også gleden. Jeg kan aldri glemme Nikolai, men når du er i nærheten er han på en måte nærmere. – Tror du at du noen gang kan komme til å like meg som noe annet enn en venn? spurte han forsiktig."