Mellom barken og veden

Mannen som tok Silja med vold er fortsatt i Lunderskog. Både Karl Oskar og Eskil forsøker å forsvare henne, noe som ender på tragisk vis.

«Jeg hørte deg, Silja. Jeg hørte deg rope, og du lød hysterisk. Om jeg hadde vært ektemannen din, din far … eller bror, så kunne jeg ha skjønt reaksjonen din. Men jeg er ingen av delene. Jeg er ingenting for deg. Din fars arbeider, det er alt. Det er vel ikke så mye å bli hysterisk over. Du er visst ikke redd for folkepraten.»
Silja kjente rødmen bite i kinnene og så ned i fanget.