Knuste drømmer

Ane løp så fort hun turde, stien var full av gamle røtter og små steiner, hun måtte ikke falle. Mannen bak henne halte innpå, skrittene hans kom stadig nærmere. Hun skrek da hun kjente en hånd som grep henne om armen og dro henne rundt. – Endelig, der fant jeg deg, sa en hes stemme. Ane stirret skrekkslagen på det skjeggete ansiktet, men hun visste hvem han var. Den harde stemmen og det brennende blikket vekket til live minner i henne som hun hadde gjemt og prøvd å glemme.