I gode og onde dager

Kornelia kan knapt tro at Jonas ikke er med rutebåten. Når hun får beskjed om å ringe ham, faller livet i grus. Skal fortiden nok en gang innhente henne? – Kornelia, ta deg sammen! Hør på meg. Gjør som jeg sier. Du må komme. Jeg ... jeg trenger deg nå, Kornelia. Det var en inderlighet i stemmen hans, en bønn hun ikke kunne overhøre. Den skar henne i hjertet.