Hymne til Satan #daddyissues

1985: "Jeg husker bare at jeg savnet deg".

Igjen skriver Lars Ramslie til faren sin og om faren sin: sjømann og fremgangsrik bokser, men som endte som rusavhengig og invalidisert. Årets bok begynner der den forrige sluttet. Lars er 11 år og har ikke sett faren sin på lenge. Når de møtes igjen, er det på et rehabiliteringssenter. Der blir faren et drevent institusjonsmenneske, en som tar plass på toppen av hierarkiet, slik at mange tror at han jobber der. Romanen kulminerer i en intens og urovekkende sekvens der faren amputerer sin egen tå.

I dette dypt gripende farsportrettet veksler det mellom barnets lengsel etter nærhet og den voksne forfatterens ambivalens og ømhet for en mann som alt raste sammen rundt, men som likevel hadde evnen til å fremstå som om han hadde kontroll på alt.