Historier om trøst

Det er aldri tilfeldig hvem man ser til, eller på. Synet er ikke nøytralt. Blikket kan lande utallige steder. Ser du tilfeldigvis på meg, er det deg det handler om. Er du fremmed nok, kan du finne nærhet hvor som helst.

Historier om trøst viser hvordan møter med nye steder og mennesker utfordrer hvem vi er, hvordan vi ser oss selv, eller vil bli sett. At identitet er en størrelse i stadig endring. At språket, eller det språkløse, kan vri oss ut av det trygge, men også binde oss sammen. Hvor usynlig skillet kan være mellom ensomhet og tilhørighet – grensen mellom omsorg og utnyttelse, likeså.