Han ligner en måte å sove på

Hukommelsen er levende i kroppen. Hva bruker vi vel mer tid på enn å forsøke å forstå oss selv ved hjelp av minnene? Han ligner en måte å sove på er en diktsamling om voldsomheten i å leve, å være et menneske sammen med andre mennesker og alene, om å se noen ville dø. Vi følger et jeg bakover og framover, i barndom og voksenliv, i minner og handling. Hva skjer med verden og menneskene i den når noen forsøker å ta sitt eget liv? Hva skulle du gjort, om du kunne gjort noe? Hvem er vi i verden når noen ønsker å forsvinne fra den?

Noa sa hjertet var et dyr som levde i kroppen, at det krøp ut av munnen om natten. Noa sa tårer var laget av det samme som diamanter, at øynene var lamper, at sjelen blir laget på nytt hver kveld.
Kjærestene våre. Det lange lysebrune håret. Det varme spyet til Eva på fingrene mine mens jeg prøvde å holde håret hennes bakover. Noa sa: Du må hele tiden passe på å være forelsket.
Om kveldene når vi var fulle, elsket vi hverandre. Noa og jeg kysset i lyset fra en gammel stålampe. Den ru tungen. Smaken av den mørke stemmen.