Gjøkungen

Elise rives mellom plikten overfor familien og følelsene for Johan.

I et brev tilstår hun sin kjærlighet, men lar Johan forstå at bekymringen for Emanuel og ansvaret for barna veier tungt.
Ungeflokken rundt Elise vokser. En dag hun kommer hjem, bråstanser hun i gangen. Fra stuen lyder en hysterisk kvinnestemme, gråt og spetakkel. Elise holder pusten og lytter.