Frillen

Ulva kaver i isvann og gisper av kulde. Hun prøver av alle krefter å løfte båten, så hun kan få snudd den. Det er hennes eneste mulighet til å komme ut. Men skroget har kilt seg fast mellom de digre steinene, og kulda gjør henne veik. Hun greier ikke å rikke båten. Nå rekker vannet henne til halsen. Det er bare en liten luftlomme igjen. Hun hoster vann, greier ikke annet enn å kjempe for å puste. Alt som teller nå er den siste munnfull luft. Så blir den også borte ...