Fra klassekamp til landssvik

Det store skiftet i arbeiderbevegelsens kamp mot mellomkrigstidens økonomiske krise, arbeidsledighet og fascisme er gjerne tidfestet til 1933, med Martin Tranmæl som strategiendringens far. Det som ikke er så godt kjent, er fagbevegelsens rolle. Enda mindre kjent er mannen som stod til rors for fagbevegelsen i de turbulente årene fra 1925 til 1934. Hallvard Olsens navn er for mange helt glemt, til tross for at han styrte LO-skuta gjennom krise, ledighet og angrep fra høyresiden i nesten ti år.
Naturligvis kan feilgrepene under okkupasjonen da Hallvard Olsen knyttet seg til Nasjonal Samling, og endte med landssvikdom og eksklusjon fra Landsorganisasjonen forklare dette. Sviket under krigen skygget alle år senere for Hallvard Olsens innsats for norsk arbeiderbevegelse i årene fram til 1934.
Nils-Henning Hontvedt har med denne politiske biografien ønsket å tegne et mer helhetlig sammensatt bilde av Halvard Olsens liv som tillitsmann og toppleder i fagbevegelsen. Kanskje kan fremstillingen også bidra til å belyse mannens historiske feiltrinn. I en tid med konspirasjonsteorier og ideologisk forvirring er det viktigere enn noen gang å lære av historien.