Det som var og er

Til tross for morens advarsler og Embriks avsløringer fortsetter Vilja å treffe Johan. – Jeg skulle ønske vi kunne sitte slik resten av livet. Det er så fint å være her sammen med deg. Jeg bryr meg ikke om hva enkelte sier om deg. Jeg vil være hos deg for alltid. – Og hva sier de om meg? Vilja hørte noe vaktsomt i stemmen hans og svelget. Kanskje var det like greit å få det overstått. – De sier at du drepte en mann, og at det var derfor kvinnen du var trolovet med kastet seg i fossen den gangen.