Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk

Det er et raust og mangslungent dikterisk rom som etableres i T. Schjervens nye diktsamling. Her er plass til det meste, fra skarpe punktobservasjoner til store, slyngende poetiske bilder,fra kjærlighetserklæringer til skarp satire, og det politiske bruksdiktet er hos Schjerven like kontemplativt som hans stille meditasjoner. Schjervens poesi er barokk og moderne på en gang, det er dikt som øser av en lang og rik poetisk tradisjon, og som samtidig er helt sine egne, formet i et språk hvor skjønnheten i sjelden grad er en drivende kraft.