Deilig er jorden

Fortvilet over at alt hun bryr seg om blir borte, drevet av en brå angst for å bli moderne og kjønnsløs som sin egen tid, drar hovedpersonen i Marit Tusviks nye roman en morgen over vannskillet mot vest, på sporet av sin egen tapte tid. Og finner seg selv. I senga under det tusen meter høye fjellet der hun sov som barn ser hun at alt fins. Tid og rom eksisterer ikke, alt kan skje og ingenting er umulig mellom sommergjester og husvenner, bjørker og hav. Kometer raser mot jorda, istapper faller og hus brenner ned i dette mylderet av en fortelling som pirrer sansene og vekker lystene, og som dypest sett spør: hva gjør at selv et barn ser seg tvunget til å skrive alt sammen ned, hemmelig, for seg selv i mørket?