Sannhetens øyeblikk

Våren kommer listende nedetter fjellsidene. Alt våkner til nytt liv, bare ikke Maren. Sorgen over barnet hun har mistet, har forfrosset sjelen hennes. Ikke engang Thorleifs trøst og kjærlighet når inn. Hun føler det som om hun aldri mer vil få en glad dag. Da skjer det igjen noe som forandrer hele livet hennes, på flere måter enn hun kan ane … – Helene, er det du?
Marens stemme bar nesten ikke, ordene ble mest som en hvisken, et pust mot den andres ansikt. Blikket ble dratt mot barnet som sto tett inntil den magre kvinnen. Forsiktig rakte Maren ut en hånd og strøk tilbake en mørk silkelokk som hadde forvillet seg ut under kysen.
To store, grågrønne øyne betraktet henne, men den lille piken trakk seg ikke unna.