Zen i bueskytingens kunst

Hvordan leve et liv i tråd med hvordan virkeligheten faktisk er ... Her får du svaret.

Eugen Herrigel (1884-1955), ble førti år gammel tilbudt en stilling som professor i filosofi ved Det keiserlige universitetet i Sendai i Japan, der han ble værende i fem år.

Herrigels virkelige møte med zen-buddhismen går gjennom bueskytingens kunst. Under kyndig veiledning erfarer han at konsentrasjon og muskelbruk bare er ytre aspekter ved det å skyte med pil og bue. Det er trening av bevisstheten som denne kunsten dreier seg om, og som blir en årelang øvelse i å bli seg selv, uten å miste seg selv.

Bueskyting blir en kunst først når den er uten mål, uten hensikt.

Den kan leses som en eksotisk beretning om et menneske som kom til et fremmed land og ble innviet i en gammel kulturs innerste hemmeligheter. Da vil den være en spennende beretning som underholder så lenge den leses , men som fort glemmes.Den kan også leses som et eksempel på hvordan en ytre disiplin kan brukes til å disiplinere våre egne sjelskrefter slik at mennesket kommer i harmoni med seg selv, og hvordan vi på dette grunnlaget kan komme i kontakt med en dypere orden i livet. Da vil boken få en overføringsverdi: vise vei til hvordan du kan utføre en hvilken som helst aktivitet -- med full tistedeværelse.

Bueskyting blir en kunst først når den er uten mål, uten hensikt.