Steiner på en strand

Disse fortellingene er blitt til i løpet av ganske lang tid. Men de er først nå ført over på papiret og gjort synlige mellom to permer. De er brakt fram i dagen slik isen førte steiner hit for titusener av år siden og la dem fra seg på strendene der havet siden slipte og modellerte dem slik de til slutt er blitt. De har forskjellig form og farge, forskjellig fasong, forskjellig størrelse. Ingen er like. Hvor de kom fra har ingen betydning, jeg vet det neppe selv. En psykolog kunne kanskje si noe om dette, men hans analyse ville knapt ha særlig verdi, ville ikke forandre noe. Mine synlige strender er lange, og havet har formet dem, ikke bare de steinene som ligger der. Havet har også formet steinene på strendene i mitt indre landskap og slipt dem til den form de til slutt har fått. Slik er steinene som ligger strødd i sanden mellom disse permene. Ikke alle er vakre, ikke alle er gode å ta i. Det er steiner der som man kanskje kan ta vare på og legge på peishyllen. Det er steiner man heller vil kaste fra seg. Slik er steinene på et menneskes strender, og slik blir de til. På vår videre vandring langs strendene i våre indre landskap, vil vi finne stadig nye steiner med nye former og farger. Dette er noen av de steinene jeg fant på mine strender.