Skolen er ikke for alle

Norsk skole har blitt en konkurranseskole hvor kun det som kan telles, teller. Konsekvensene av mer enn 20 år med en skole drevet som en bedrift, er nå klare. Skolestresset og de psykiske problemene har økt, trivselen synker, bruken av ADHD-medisiner har skutt i været og mange elever utvikler ufrivillig skolefravær.

Skolene har blitt hverandres konkurrenter ved at resultater på nasjonale prøver offentliggjøres, og jakten på godt omdømme har skapt grobunn for omfattende drilling før testene. Offentliggjøring av resultater kombinert med fritt skolevalg i både grunnskolen og videregående har skapt taperskoler og vinnerskoler.

Intensjonene med reformen av 1997 hvor 6-åringene kom inn i skolen vet vi nå at ikke ble fulgt. Timetallet for elevene har også økt drastisk. Men norsk skole gjør det fortsatt ikke bedre internasjonalt. Veien til toppresultater går visst ikke gjennom intens øving til standardiserte prøver og en markedsrettet skole. Hvordan gikk vi fra en fellesskole til en konkurranseskole, og hvorfor er konsekvensene så dramatiske? Hvem har ansvaret?

Dette er lærerens historie fra innsiden som forteller hvorfor vi står overfor en systemsvikt som følge av politiske beslutninger. Det bør likevel være mulig å skape en skole for alle. Denne boka forteller hvordan.