Mansours øyne

Riyadh i Saudi-Arabia. Mansour al-Jazaïri er på vei til å bli halshugget for blasfemi foran en rasende menneskemengde i sentrum av byen. Hans trofaste venn Hussein – fortelleren – er hjelpeløst vitne til henrettelsen, mens folk roper Gassouh! Gassouh! og forlanger den dømtes hode. Det er en tid da urgamle ritualer utspiller seg mellom skyskrapere og på mobilskjermer i luftavkjølte kjøpesentre. Hvem er Mansour? En praktfull tulling som kjører rundt i ørkenen i en rød Camaro, etterkommer av emiren Abdelkader som kjempet mot den franske kolonimakten i Algerie på 1800-tallet? Han vanker i det lille miljøet av expats – diplomater, hjelpearbeidere, forretningsfolk – og overværer i fylla et besøk av den franske presidenten François Hollande. Han vikler seg inn i et håpløst og smertefullt kjærlighetsforhold, og vender stadig tilbake til en annen Mansour, Mansur al-Hallaj, en sufi-mystiker som ble henrettet i år 922.