Kjærleikens geometri

"Klyve si dikting held fast ved håpet. Det vil seia, ho gjer meir enn det. Ho gir oss håp. Ho skriv fram den menneskelege erfaringa som ei lekkje i ein kjede. Me kan finna denne samanhengen ved å følgja eit einaste bilete i hennar dikting, nemleg fingeren som stryk. Gjennom bruken av møtet mellom fingertuppar og verda lar ho oss sjå og møte barnet, elskaren og den gamle. Gong på gong vert fingrane si kjenslevare oppfatning omsett til språk. Og me tek på språket, me bokstaverer verda" Helge Torvund i etterordet.

Du ser på meg?
held meg fastare i handa?
Det var godt at du kom?
seier du?
Eg har venta på deg?
lenge har eg venta på deg kviskrar du
med ditt nye fingerspråk