Forgiftede ord

En nydelig høstdag skal Selma begynne å studere, og Joakim kjører henne til privatlæreren.

Joakim gikk rundt bilen og åpnet døren for henne.

– Kommer du, vakre skapning? Han blunket til henne og holdt hånden frem. Hun grep den takknemlig og støttet seg mot ham da hun kom ut av bilen.

– Jeg er redd, Joakim.

– Redd? Han rynket pannen og så uforstående på henne. – Du kommer til å sjarmere ham i senk.

Joakim misforstod og trodde det var læreren hun fryktet. Det var redselen for å mislykkes, men det fikk hun seg ikke til å si. Hun nøyde seg med å gi ham et vagt smil.

– Kom igjen, sa han og tok nettet med bøker for henne. – Han venter oss.