Det som ikke dreper deg gir deg posttraumatisk stresslidelse

«Det som ikke dreper deg, gir deg posttraumatiskstresslidelse» baseres på skildringer, hendelser og observasjoner fra forfatterens eget liv. Diktene er skrevet fra tidlige tenår og gjennom voksenlivet fram til nå. En barndom og et voksenliv preget av udiagnostisert ADHD og en bipolar lidelse som har tatt fullstendig overhånd i perioder. Følelsen av utenforskap og altfor mange timer på psykiatrisk sengepost. Diktene tar oss med til de helt banale tingene og over til det dypeste alvor. Skrevet i ulike sinnstilstander og forskjellige epoker av livet. Med selvransakelse, selvironi og sarkasme blottlegges det mest skambelagte. Hvordan håndtere eget ønske om å dø når man har matpakker å smøre og fotball- treninger å stille på? en Spiderman-matboks i en blå skolesekk en tanke om å avslutte livet mitt mange kyss og tusen klemmer til den vakreste som finnes han sykler så glad og så fornøyd en ny skoledag venter en tåre nedover mitt kinn for deg på sykkelen med blå skolesekk skal jeg klare mange år til