Ballen i øyet

Å skrive filmmanus skiller seg fra det å skrive roman. Tankene må finnes i det vi ser. Da jeg begynte å skrive Ballen i øyet, var jeg først på utkikk etter miljøer og ting som kunne fortelle noe i seg selv. Først fant jeg omgivelsene, flyplass og T-bane, så fulgte tanken om ting som gis bort; en hovedperson som kommer med det hun vet andre vil ha. Tidlig kom også bildet av en kvinnelig kunstner som maler skrot fra barndommens hage; enorme forstørrelser av barneraker, klesklyper, plaster og en sprukken ball, som et stillben i middelalderens gåtefulle lys. Så dukket tvillingtemaet opp, jeg er selv tvilling og hadde jobbet med det tidligere, så her var det bare å øse. Og så fikk jeg ballen i øyet under en fotballkamp, og da var sportskarrieren over og åpningen på filmen funnet.